Solsystemet

Universet hovedside

Vårt solsystem

Planeter Avstand til solen Diameter
Merkur 58 mill. km 4 876 km
Venus 108 mill. km 12 104 km
Jorden 150 mill. km 12 756 km
Mars 228 mill. km 6 792 km
Jupiter 778 mill. km 139 822 km
Saturn 1 513 mill. km 120 536 km
Uranus 3 004 mill. km 51 118 km
Neptun 4 553 mill. km 49 528 km

Galaksen vår Melkeveien består av 200 - 300 000 000 000 stjerner, solen vår er en av dem og er sentrum i vårt solsystem. Grunnen til at solen ligger i sentrum er fordi den har den desidert største massen. Faktisk består solen av 99,9% av all massen i solsystemet. Resterende 0,1% er alle andre planeter, måner, asteroider, støv, gasser og andre himmellegemer. Solsystemet vårt regnes for å være like gammelt som solen, 4,7 milliarder år gammel. Det er totalt 8 planeter i solsystemet vårt, etter at Pluto ble nedgradert til kategorien dvergplanet. Pluto går i bane helt ytterst i solsystemet, langt utenfor de andre planetene, og ble lenge regnet som en planet, men ble degradert i 2006 av den internasjonale astronomiske union. Av de 8 planetene er det 4 planeter bestående av fast masse, disse blir ofte referert til som de indre planetene eller steinplanetene. De 4 ytterste planetene er også de desidert største i solsystemet og består alle av gasser. Disse blir ofte referert til som de ytre planetene, eller gasskjempene. Jorden er den 3 planeten fra solen og er også den største av de indre planetene, og dermed den 5. største planeten i solsystemet vårt. Jorden er også den eneste planeten som ligger i livslinjen, linjen som definerer hvor temperaturene er akkurat passe til at det kan forekomme liv. Det er ennå ikke funnet liv på andre planeter enn Jorden, og det er svært usannsynlig at vi vil finne det på andre planeter i vårt eget solsystem.

De indre planetene

De indre planetene består av de 4 eneste steinplanetene i solsystemet, der Jorden utgjør den ene. Merkur er planeten nærmest solen og er også den minste planeten i hele solsystemet. Den er faktisk mindre enn enkelte av månene, men har høy massetetthet da den består av 70% metaller. Den roterer ikke, og har dermed alltid samme side vendt mot solen. Denne varme siden kan komme opp mot 400 grader celsius, men gjennomsnittstemperaturen ligger på ca 100 grader celsius.

Venus er planet nr 2 fra solen, og blir ofte kalt for Jordens søsterplanet på grunn av sine mange likheter. Men det er også mange og store ulikhet, som for eksempel temperatur, faktisk er Venus den varmeste planeten i solsystemet med et gjennomsnitt på 450 grader celsius og en makstemperatur på 500 grader. Dette skjer på grunn av sammensetningen i atmosfæren som bidrar til en kraftig drivhuseffekt. Venus har den rare egenskapen at den roterer motsatt vei av alle andre roterende planeter i solsystemet.

Jorden er den eneste planeten vi kjenner til med liv. Dette er det mange grunner til, men avstand til solen, rikelig med vann (70% av Jorden sin overflate består av vann), en velfungerende atmosfære og et kraftig magnetfelt er noen av de viktigste tingene til dette. Jorden bruker 365,25 dager på en runde rundt solen, og bruker ca 24 timer på en rotasjonsrunde rundt sin egen akse. På grunn av sin helning fører dette til vinter- og sommerhalvår på Jorden. Rotasjonen og den store mengden med vann er med på å stabilisere temperaturene, og gjennomsnittlig temperatur på Jorden er 14 grader celsius. Selv om det kan virke som at det er store temperaturforskjeller på vår hjemplanet, er det faktisk relativt lave temperaturforskjeller sammenlignet med andre objekter i solsystemet. Jorden er også den første planeten (sett fra solen) i solsystemet som har en naturlig satellitt (måne), denne har vi rett og slett kalt for månen og bruker 27,3 dager på en runde rundt Jorden.

Mars er den ytterste av steinplanetene, og nr 4 fra solen. Mars blir omtalt som den "røde planeten" på grunn av sitt rødlige utseende som kommer fra store mengder jernoksid på overflaten. Astronomer har lenge vært opptatte av planeten og det har pågått undersøkelser av den i mange 10-år allerede, og dette har ført til at vi har blitt veldig godt kjent med vår nabo. En atmosfære, håndterbare temperaturer og funn av is er bare noen av grunnene til at Mars blir sett på som den mest sannsynlige planeten å dra til for menneskeheten. Flere romsonder og ROV'ere har allerede vært der, og en knippe selskaper jobber nå med å kunne sende de første menneskene dit innen en 10-års periode. 2 måner går i bane rundt Mars, disse har fått navnene Deimos og Phobos.

De ytre planetene

De ytre planetene, eller gasskjempene som de ofte blir kalt er nettopp det: store gasskjemper. Den første av disse er også den største planeten i vårt solsystem, Jupiter. Denne kjempen av en planet er så stor at alle de andre planetene i solsystemet hadde fått plass inni den, men er likevel bare 1/1000 av solens volum. Jupiter består av flere lag med gass, som igjen består 75% hydrogen og 24% helium og har dermed veldig lik oppbygning som solen. Derfor er det mange som mener Jupiter er en mislykket stjerne. Det er store uroligheter på overflaten, der er det flere stormer som kan vare fra noen timer til flere hundre år. Det har blitt funnet hele 79 måner i bane rundt planeten, et par av disse kan det faktisk være mulig å bosette mennesker på. I tillegg til en svak støvring og asteroider, skal flere ukjente måner være funnet, men disse har ikke blitt bekreftet.

Saturn er solsystemets nest største planet og er kjent for sin mektige og godt synlige ring sundt sitt ekvator. Ser man nærmere på denne ringen ser man at den egentlig består av flere mindre ringer utenfor hverandre. Disse ringene består hovedsaklig av is, men også en god del stein og støv. Ingen andre planeter har så mange måner som Saturn har, til nå har 82 måner blitt offentlig godkjent. Titan er solsystemets nest største måne og er større enn planeten Merkur, Titan er også den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære. Oppbyggingen av denne gasskjempen er ganske lik sin nabo Jupiter, altså 75% hydrogen og 24% helium, men skiller seg med at den mest sannsynlig har en kjerne av metaller. Saturn er en veldig aktiv planet med et sterkt magnetfelt, der det har blitt observert både nordlys og sørlys som påvirker både månene og ringen. Planeten er full av stormer og disse kan ha en hastighet på 1 800 km i timen.

Uranus er den nest ytterste planeten i solsystemet, den ligger 19 ganger lenger borte fra solen enn det Jorden gjør, og sollyset er 400 ganger svakere enn det er på Jorden. Uranus består av store mengder hydrogen og helium, men også enorme mengder is. Akkurat som de andre gassplanetene har også Uranus en ring i bane rundt seg, selv om denne ikke er like markant som Saturen sin ring. Det har blitt oppdaget 37 måner som går i bane rundt planeten. Et døgn varer i 17 timer, selv om hastigheten er 6,8 km pr sekund, bruker den hele 84 år på en runde rundt solen. Denne isgiganten er den kaldeste planeten i solsystemet og temperaturene kan komme ned i minus 224 grader celsius.

Neptun er planet nr 8 og dermed den ytterste planeten i solsystemet. Neptun er også den eneste planeten man ikke kan se med det blotte øyet. Den er planeten som er desidert lengst ut av alle planetene. Den ligger 30 ganger lenger borte fra Solen enn det Jorden gjør. Planeten er ganske lik sin nabo Uranus, både i størrelse og oppbygning. Neptun er litt mindre, men har noe større masse. Siden begge planetene har store mengder is, blir dem ofte referert til som "iskjempene". Det er hele tiden stormer på Neptuns overflate, dette skyldes at den kalde overflaten kolliderer med varmen fra kjernen. Stormene kan komme opp i en hastighet på 2 100 km i timen. Neptun ble faktisk ikke oppdaget gjennom det visuelle, men matematisk. I 1846 oppdaget man at noe ukjent påvirket banen til Uranus, og det ble lagt frem en teori om at det måtte ligge en planet på yttersiden. Som senere ble bekreftet. 14 måner har til nå blitt oppdaget på Neptun, 12 av disse har blitt oppdaget så sent som i 1989 eller senere.

Annet i solsystemet

Asteroidebeltet ligger mellom Mars og Jupiter og er en ring bestående av asteroider, stein, støv og en dvergplanet og går i bane rundt solen. Beltet, eller ringen om du vil, strekker seg hele veien rundt solen, men er ikke tettpakket. Selv om den består av milliarder av elementer i forskjellige størrelser gjør den enorme lengden på ringen at det er stor avstand mellom elementene, det er svært liten sjanse for å kollidere med den, faktisk 1 til 1 milliard. Asteroidebeltet er ikke den eneste ringen rundt Solen. Kuiperbeltet er akkurat det samme som Asteroidebeltet bare mye større. Det ligger i bane utenfor Neptun og ble oppdaget så sent som i 1992. Kuiperbeltet er 20 ganger bredere og opp mot 200 ganger mer massivt. Flere dvergplaneter ligger i dette beltet, blant annet Pluto, som ble nedgradert fra planet til dvergplanet.
Asteroide er relativt små faste og irregulære himmellegemer bestående av steiner og metaller. Det er oppdaget flere 100 000 asteroider, og de fleste ligger i Asteroidebeltet og i Kuiperbeltet. Det har hendt at asteroider treffer Jorden, den mest kjente er nok den som traff Jorden i Mexico for 65 millioner år siden. Den hadde en diameter på 10 km og førte til at minst 75 % av alt liv på Jorden døde. Dette er ikke den verste og ikke den siste asteroiden som har truffet Jorden, og selv om det mest sannsynlig vil komme nye asteroidenedslag på denne størrelsen, vil det nok ikke skje på mange millioner år.
Faktisk er det flere meteorer som har retning Jorden, men heldigvis ingen asteroider. En meteor er det samme som en asteroide bare mye mindre. Den vil helt eller delvis forbrenne i atmosfæren, dette vises som en lysstripe på himmelen, dette kaller vi for et stjerneskudd. Hvis en meteor ikke forbrenner helt opp og treffer Jorden kalles denne for en meteoritt.