Melkeveien

Universet hovedside

Fakta om Melkeveien

Diameter 100 000 - 200 000 lysår
Tykkelse 1 000 lysår
Avstand til senter 26 000 lysår
Antall stjerner 200 - 300 milliarder
Hastighet rundt Galaksesenter 250 km pr sek
Omløpstid rundt Galaksesenter 200 millioner år
Tyngdekraft 1,64 m/s2
Omløpstid 27,3 dager
Temperatur (Celsius) -230 til +123
Masse 7,35 *10^22 kg
Volum 2,2 * 10^10 km^3

Universet, eller verdensrommet som noen kaller det, er hele den fysiske delen vi kan tenke. Det vil si: universet er alt! Dette kapittelet har vi kalt Melkeveien, men vi vil lese endel om universet også siden galakser og universet har veldig mange felles trekk og det er vanskelig å prate om den ene uten å nevne den andre. Selve ordet galakse er hentet (som mange andre himmellegemer) fra det greske språket. Det greske ordet galaxias betyr melkeaktig og herav kommer navnet på vår egen galakse: Melkeveien.

Altså er universet alt som eksisterer av rom, energi og materie. Læren om universet sett som en helhet kalles kosmologi. Under dette deler vi inn universet i galakser. Melkeveien er navnet på galaksen der vi bor, og er en såkalt spiralgalakse (se hovedbilde). Vår adressen kan sies å være: Universet -> Melkeveien -> Jorden -> Norge. Galaksen vår er 10 milliarder år gammel, mer enn dobbelt så gammel som Jorden vår, som er 4,6 milliarder år gammel. Universet som regnes å ha startet med "the big bang", er 13,9 milliarder år gammel. The big bang er den teorien som har fått mest tilsluttning i forskermiljøet, den går ut på at alt som finnes i universet en gang var samlet i en liten klump bestående hovedsakelig av de lette grunnstoffene hydrogen og helium. Denne massen gikk gjennom en eksplosjonslignende prosess som kalles for the big bang. Dermed løsrev alt seg fra denne tyngdekraften, og gjennom milliarder av år har dannet galakser, stjerner, planeter, måner osv. Denne prosessen er kontinuerlig, altså er universet i konstant bevegelse og endring.

Noen fakta om Melkeveien

Selv om vår galakse kan virke uendelig stor, er den bare en liten del av universet. Det er ca 1 000 milliarder galakser, og det er bare i den observerbare delen av universet. Disse galaksene varierer voldsomt, der de minste har 10 millioner stjerner til de største som har 100 billioner stjerner. Og mellom galaksene er det stort sett bare mørk energi og mørk materie. Det er en del gasser, støv, planeter og stjerner, men dette utgjør likevel ikke mer en ca 5% av innholdet i universet. De gjenstående 95% er består av mørk energi og mørk materie. Vi vet svært lite om både mørk energi og mørk materie (disse temaene skal vi komme tilbake til senere).

Melkeveien er å regne som en mellomstor galakse, den inneholder blant annet 200 - 300 milliarder stjerner, der vår sol er en av dem. Alle stjerner vi kan se med det blotte øyet tilhører vår galakse. Selv om vi ikke kan se stjerner utenfor vår egen galakse, kan vi med det blotte øyet se hele 3 galakser. Det mest kjente, og nærmeste, er Andromedagalaksen som ligger 2 millioner lysår unna vår galakse. Vårt solsystem ligger ca 26 000 lysår fra senteret av Melkeveien. Det har lenge vært spekulert i hvordan og hvilke krefter det er som holder galaksen og alle dens milliarder stjerner samlet. Nyere forskning og teorier tyder på at det er et kraftig sort hull som befinner seg i sentrum av Melkeveien som er like tung som 2,5 million soler. Dette sorte hullet har fått navnet Sagittarius A. Diameteren på Melkeveien (som er en middels stor galakse) er 100 000 - 200 000 lysår. Måleenheten lysår blir brukt da det enorme avstander og størrelser i universet. Et lysår er avstanden lyset beveger seg på 1 år, det vil si ca 10 000 000 000 000 km, altså 10 billioner km. Til sammenligning bruker lyset fra solen ca 8 minutter fra solen til det treffer Jorden. Blant astronomer er det mer vanlig å bruke måleavstanden Parsec som tilsvarer 3,26 lysår. Selve galaksen vår beveger seg i 250 km pr sekund, og den beveger seg mot vår nabogalakse Andromeda. De er forventet å treffe hverandre om 4 milliarder år, og de vil til sammen danne en svært stor galakse.

Selv om det ikke finnes en typisk oppbygging av en galakse, og alle er forskjellige, er det likevel en del felles trekk. Typisk består en galakse av millioner og milliarder av solsystemer, stjernesystemer, stjernehoper, astroider, is, interstellar skyer (ansamnling av gass, plasma og støv). Og som nevnt 95% mørk energi og mørk materie. Galaksenes form avgjør ofte hva dem blir kalt, vår galakse blir som nevnt tidligere kalt en spiralgalakse, eller mer nøyaktig for en stavspiralgalakse, nettopp på grunn av sitt utseende. Vårt solsystem ligger i den armen i spiralen som har fått navnet Orion. Orion er en mindre arm i vår galakse og har en arm utenfor og 3 armer innenfor mot sentrum av galaksen.

Melkeveien og romprogram

Universet og galaksene er fulle av kosmisk bakgrunnsstråling. Cosmic Microwave Background, forkortet CMB er en relativt ny metode for å for å lære nye ting om universet. Disse strålingene kan dateres så langt tilbake som til the big bang, og treffer oss hele tiden. Denne kosmiske bakgrunnsstrålingen er den eldste strålingene som er mulig å observere med dagens teknologi. Strålingen observeres gjennom temperaturforskjeller.

Det forskes mye på å forstå universet, hva den inneholder og hvordan den fungerer. Mange land har et romprogram og bidrar til forskning og med ressurser, selv lille Norge har et svært aktivt romprogram. De fleste er med i et samarbeid på tvers av nasjoner, som for eksempel Norge som er med i EU-romprogram. Det brukes mange milliarder kroner på dette av verdenssamfunnet, EU sitt program alene har besluttet å bruke 170 milliarder kroner de neste 6 årene. Men det kommer også enorme inntekter med tanke på ny teknologi som kan videreføres til samfunnet.