Prosjekt Mars

Universet hovedside

Fakta om Mars

Omkrets Mars 21 327 km2
Avstand til solen 227,9 millioner km
Avstand til Jorden 80,8 millioner km
Temperatur (Celsius) -87 til +20
Omløpstid rundt Solen 687 jorddøgn
Døgn på Mars 24,6 timer
Tyngdekraft 3,71 m/s2

Mennesker har alltid drømt om å kunne reise i verdensrommet og kunne bosette seg på andre planeter. Tidligere var dette bare en fjern tanke som bare levde i bøker og på film, men med teknolgialderens inntog trenger det ikke lenger å være science fiction. Teknologien, kunnskapen og budsjettene for å utvikle mulighet for å kunne bo borte fra Jorden har økt enormt siden 1950-tallet. Vi har til enhver tid mennesker i verdensrommet på en romstasjon, en romstasjon er en bemannet fartøy som til enhver tid befinner seg i verdensrommet, og går i bane rundt Jorden. Romstasjonen blir sendt opp, ubemannet, i flere deler og blir montert mens den går i bane rundt Jorden. Den returnerer ikke selv til Jorden, men bemannede romskip blir sendt opp og kobler seg på. Disse har forsyninger og nytt personell som avløser det gamle personalet, som igjen returnerer til Jorden. Russland var de første til å sende opp en romstasjon allerede i 1971 (Saljut 1-7), og har også hatt MIR. Pr dags dato er det bare en romstasjoner i bane rundt Jorden, ISS som er et samarbeid mellom en rekke land (Russland, USA, Europa, Japan, Canada og Brasil). De andre har blitt terminert med at de styres mot Jorden, og dermed brenner opp i atmosfæren. Men det er mange utfordringer med å skulle bo ombord i en romstasjon over lengre tid, tyngdekraft og forsyninger er 2 av dem.

Derfor er det nok mer realistisk å kunne bosette mennesker på en planet, og jakten på et slikt beboelig planet har vært lang, men også gitt resultater. Det har kommet flere lovende resultater på planeter som fyller de forskjellige kravene (temperatur og tilgang til vann er essensielle krav) til at vi kunne ha bosatt oss der. Men på grunn av blant annet avstander til disse planetene har dette ikke latt seg gjøre. Planeten med det klingende navnet "Gliese 581 g" virker å oppfylle alle krav, og ligger relativt nært med sine 20 lysår unna Jorden, men selv slike "korte" avstander gjør det umulig for oss å reise dit med dagens teknologi. Dette har ført til at vi har måttet se inn i vårt eget solsystem for muligheter. Vår naboplanet Mars har blitt nøye undersøkt og det kan virke som at disse undersøkelsene har gitt resultatene man hadde håpet på. Mars ligner på mange måter på Jorden, og har ca samme størrelse. Dessuten har man de seneste årene funnet vann i form av is nede i krater, dette har ført til at det kan la seg gjøre for mennesker å overleve og dermed gjøre menneskeheten multiplanitære.

Noen fakta om Mars

Den røde planet som Mars kalles på grunn av sitt utseende er vår naboplanet og den fjerde planeten fra solen. Mars, sammen med Venus, er den planeten i solsystemet vårt som ligner mest på Jorden, selv om dem har store forskjeller er det også noen fundamentale likheter. Mars har i likhet med alle de andre planetene i solsystemet fått navnet sitt fra de romerske gudene (krigsguden Mars). Mars har en fast overflate, noe som vil si at det ikke er noe problem å fysisk gå eller kjøre på den, dermed kategoriseres Mars som en steinplanet. Det røde utseende kommer fra store mengder jernoksid på overflaten. Mars har dessuten en atmosfære, denne er mye tynnere enn den vi har på Jorden og består i hovedsak av karbondioksid, men også nitrogen, vann, oksygen og argon. Overflaten til Mars minner mye om overflaten til Månen (tørr og full av krater), men det er også daler, vulkaner og det er her du finner solsystemets høyeste fjell (Olympus Mons) med sine 26 000 høydemeter, til sammenligning er Jordens høyeste fjell (Mount Everest) 8 850 høydemeter, altså mer enn 3 ganger så høy. Mars har 2 måner knyttet til seg som går i bane, disse har fått navnene Deimos og Phobos. Tyngdekraften er en del svakere, faktisk bare 38% av Jordens, men dette er likevel nok til å kunne leve i.

Mars er ca 6,5 ganger mindre en Jorden målt i volum, og det har blitt funnet flytende (kraftig saltet) vann, is i kratere (store mengder ved begge polene, men også rett under overflaten) og vannholdig fuktig jordsmonn (ca 30 liter vann pr kubikk jord). Dette sammen med at døgnet er veldig likt Jorden, tyngdekraft (en tredjedel av Jorden), atmosfære og temperaturer som er håndterbare gjør at menneskeheten kan tilpasse og forberede seg på hva som vil vente dem når et slikt prosjekt er klart til å iverksettes.

Observasjoner og undersøkelser

Mars er lett synlig, og kan sees med det blotte øyet. Mennesker har lenge observert Mars på avstand, og Galileo Galilei var den første til å studere Mars med et teleskop i 1610. Etter dette har teleskopene blitt bedre og teknologiens fremdrift førte til at den første satellitten nådde frem til Mars i 1965, og etter dette har mange flere romsonder blitt sendt til Mars. Og noen går i kontinuerlig bane rundt, dette har ført til bedre bilder av overflaten. Pr dags dato går det hele 14 operative romsonder i bane, både USA, Russland-Europa, Kina, India og De Forente Arabiske Emirater har sonder rundt Mars. Det neste naturlige steget var da å lande noe på overflaten for å blant annet ta prøver av overflaten. Dette klarte NASA i 1976. Etter dette har det vært flere besøk på overflaten, og i 2004 landet 2 rovere på Mars. Disse har muligheten til å kjøre rundt og ble styrt fra Jorden. Dette har gitt oss mye nyttig informasjon både om hva som er der nå, men også hvordan utviklingen på Mars har vært. I 2020 var et aktivt år for romfarten, 3 nasjoner har sendt objekter til Mars (blant annet 2 Rov'ere) og et fjerde skulle sende, men har blitt utsatt til 2022 på grunn av en teknisk feil og Covid-19 pandemien.

Disse undersøkelsene har som nevnt vist at det finnes rennende saltvann under overflaten, at det er is i dype krater og at jordsmonnet inneholder mindre deler vann. Hvilke bergarter som er der, at det er en atmosfære og hva den består av. Men også hvordan Mars så ut for millioner og milliarder av år siden. Det vi vet var at det på et tidspunkt var en tykkere atmosfære og at det har vært store mengder flytende vann. En kombinasjon av flere ting, blant annet at dette vannet ikke er for surt og sammensettingen av atmosfære kan tyde på at det har vært liv på Mars. Dette bekreftes også av jordprøver tatt på overflaten, som viser at den inneholder viktige elementer som svovel, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon, alle viktige stoffer for liv. Funn av metan på Mars er svært interessant da dette stoffet ofte kommer fra levende organismer, metan blir bare funnet med store mellomrom da den brytes raskt ned i Mars sin atmosfære, men det betyr også at noe må slippe den ut. Det kan være at den ligger i gasslommer under overflaten og at den slipper ut når overflaten beveger seg og danner sprekkdannelser. Men ser man nærmere på funnene virker det til at metan-nivåene er høyere på sommeren, samt at oksygennivåene varierer på en uforklarlig måte. Neste planlagte steg for å blant annet finne liv er ROV'eren Rosalind Franklin som tilhører ESA (Den europeiske romfartsorganisasjonen), denne har mulighet til å bore 2 meter ned i overflaten for undersøkelser. Å finne liv på overflaten er svært usannsynlig da det er flere faktorer som gjør at dette ikke er mulig, men det er en viss mulighet under bakken. Håpet er å finne mikrofossiler eller i beste fall levende organismer, selv om det er liten sjanse for det. Avslutningsvis kan vi si at NASA er i gang med en ROV'er og undersøkelser for å kartlegge hvordan mennesker vil klare seg på planeten.

Mennesker til Mars

Både NASA og SpaceX (og sikkert flere nasjoner) har planer om å sende mennesker til Mars så fort det lar seg gjøre. Mars One prosjektet søkte i 2013 etter personer som ville dra til Mars, de fikk inn 165 000 søknader fra personer fordelt på 140 land, fra Norge var det 686 personer som meldte seg frivillig. Dette til tross for at det er stor usikkerhet til om det vil være mulig å returnere til Jorden, altså at dem må leve i en liten koloni på Mars livet ut. Planen er å sende opp 4 personer av gangen, helt til det er 24 stk. Det skal være likt fordelt mellom kjønn og reisen til den røde planet vil ta 6 mnd for hver av romfergene. Planen var å starte oppskytning av materiell og roboter i 2016 slik at en koloni skulle stå klar når de første menneskene ankom. Blant tingene som må være på plass er boenheter der oksygen og trykknivå er likt det på Jorden. Man har behov for energi, og dette vil man kunne få gjennom solpaneler, men på grunn av sandstormer som kan vare flere uker og måner er det også nødvendig med en sekundær energikilde som for eksempel kjernekraft, men også store batterier til å lagre energi er nødvendig. Dyrkbar jord, vannrenseanlegg og sanitetsanlegg må være på plass. Det mer langsiktige målet til Mars One prosjektet er at det innen 100 år skal bo 1000 mennesker der. Nå gikk ikke Mars One prosjektet så veldig bra og slet lenge med økonomien før det ble slått konkurs i 2019. Men tankene, ideene og forskningen lever videre.

Elon Musk må sies å være en pioner innen flere felt (Tesla, Hyperloop, Starlink, SpaceX), det er også han og hans selskap vi skal avslutte dette segmentet med. Det kan virke som alt Elon tar i blir til gull, mange har sagt at han er for optimistisk og hans planer ikke er gjennomførbare, og ofte har folk rett. Men like ofte har dem feil. Han startet SpaceX for å gjøre romreiser mulig, og for å gjøre dette i et stort omfang måtte kostnadene ned. Med ny teknologi og gjenbruk av både romskip og bæreraketter har man klart å redusere kostnadene kraftig. Tidligere kostet det omtrent 210 000 kroner pr kilo nyttelast, SpaceX har sammen med NASA klart å redusere denne kostnaden med ca 30%, altså 150 000 kroner pr kilo. Målet er å få prisen pr kilo ned på 20 000 kr, altså en besparelse på 90% . Tidligere var alle romferger til engangsbruk, men Elon har klart å utvikle en romferge som kan brukes om igjen. Dette har SpaceX i samarbeid med NASA gjennomført vellykket flere ganger. Hans skip, kalt Falcon, har flere ganger blitt skutt opp i atmosfæren og landet trykt på Jorden igjen. Falcon ble i 2020 sendt opp til ISS, og koblet seg på, med personalbytte og forsyninger. En annen viktig tanke bak Falcon rakettene er at mennesker ikke skal bli forlatt på Mars, siden Falcon kan gjenbrukes kan man reise tilbake til Jorden. SpaceX har også utviklet, og vellykket testet en annen type romrakett kalt Starship, dette er et monster av en romrakett (50 meter lang og 9 meter i diameter) og kan frakte over 100 tonn. Dette er viktig da det trengs mye utstyr når man skal lage en koloni på Mars. Utstyr som nevnt tidligere i artikkelen er essensielt, at man kan produsere vann og oksygen, og ikke minst få testet dette ut tar lang tid. Mars har heller ikke et kraftig magnetfelt, noe som gjør mennesker sårbare for strålinger, men det finnes løsninger for alle disse utfordringene. SpaceX forsker på en hel del ting som trengs for å overleve og gjøre livet i rommet og på Mars komfortabelt, blant annet med nye typer romdrakter. Planen til SpaceX er å kunne sende de første menneskene til Mars i 2030. Noen mener dette er realistisk, mens andre igjen mener det er for optimistiske. Tiden vil vise.